Anne er en herlig jente med sans for sprell, men oxo til å sitte rolig å bare nyte stillheten. hun er utrolig åpen og ærlig, talentfull og klok. Hun er en som gjør meg glad, en som for meg til å tenke på ting, få nye impulser. Hver gang vi har vært sammen kan jeg le og være glad i flere dager etterpå. kan jo nevne kiwi vogn, skole, geilo, ål  og ikke minst film prosjekter:) dette var kort fortalt, hvilken fantastisk vesen anne er. absulutt ei jente det er verdt å kjenne:)

ps: til dere som stusser over at det bare står posetive ting og tenker at alle har negative sider. så ja seff man har vell det. men jeg kan seriøst ikke komme på noe jeg syns er negativt med anne. utenom at vi er for lite sammen til å bo så nærme.

Anne Marie er vimsete, distre og innimellom litt fjern, men hun er også snill, omtenksom og en god venn! Hun er rett og slett vimsetulla mi =) Hun er en man kan prate med om det meste, for ikke å si diskutere de mest merkelige fenomener og hendelser med. Anne Marie er den som blir med på de spøeste påfunnene man kan tenke seg. Hun er seg selv, og ingen andre, en dyktig kunstner og langt inni henne bor det en sanger. Selv om denne sangeren ikke så allt for ofte trår frem i lyset, vet jeg den er der, den er bare litt folkesky. Hun er faktisk flink til å synge, selv om hun enda ikke har syntes det selv (så vidt jeg vet) Hun er alt man kan tenke seg, og enda litt mer. Jeg for min del er super glad for att jeg har fått sjansen til å bli kjennt med dette fantastiske vesenet, jaja, kjent og kjent, hun har så mange sider av seg selv att det dukker opp nye hver gang man møter henne, så jeg tror svært få kan kjenne henne fullt ut. Hun kan være tøff, men jeg vet hun innerst inne er litt bløtt, men hun er sterk, både psykisk og fysisk. Hun er en som klarer seg uansett hvilken motgagn verden byr henne. Om man prøver å dytte henne langt ned i møkka, er jeg sikker på at hun ikke lenge etter vil titte opp over kanten og reise seg igjen. Hun har dager hun er jentejente (men det er sjelden) og dager hun er guttejente, men mest av alt er hun Anne Marie, og det kan hun være stolt over. Jeg aner ikke hvordan hun har klart å bli den hun er etter alt hun har vert igjennom, men en ting vet jeg og det er att ingen er som henne, hun er en unik person som kan være stolt av hva og hvem hun er!Jeg ser opp til henne, fordi hun er den hun er og ingen andre kan være som henne! Jeg har blitt kjempe glad i denne fantastike skapningen, det føles som om jeg har kjennt henne mye lenger enn jeg egentlig har. Hun er virkelig en fantastisk person med mange egenskaper og sider av seg selv. Kanskje ikke alle er like positive, men de er like fullt en del av henne.

Hun er det nydeligste mennesket jeg kjenner, så varm og så omsorgsfull. Hun bryr seg om andre; liten og stor.
Hun kan være utrolig distré, som om hun lever i sin egen boble, men på en sjarmerende måte.

Kreativ, smart, leken, ingen grenser; lille Anne og store Anne i en herlig harmoni. Hun er følsom, sårbar, men samtidig sterk.

Hun har levd et spesielt liv som har formet henne, gjort henne til den hun er: Resultatet overgår alt!

Min Anne Marie kan ta deg med storm. Hun er vanvittig sjarmerende, og har evnen til å få mennesker til å se livet i et nytt lys, men er dessverre ikke alltid i stand til å leve det ut selv, noe hun fortjener mer enn noen andre. Min Anne Marie fyller alle spektre av seg selv, og er ett av de mest spennende menneskene jeg har truffet. Fargerik, kunstnerisk og tidvis ekstremt empatisk. Hun kan også beskrives som barnslig, frekk og vanvittig dramatisk, men det er nettopp dette som gjør henne så forbasket spennende å leve med! Denne jenta har alle kvaliteter som trengs for å nå langt, og jeg tror vi alle er enige i utsagnet ”det finnes ikke maken”. 
Christina Fossnes, tidligere livsledsager.

En ensom sjel, så alene. Så kaldt at blomstene fryser. En jente du ser langt der nede, hun har dratt håpet vekk. Mange år, slit og gråt. Men det utrolige skjer. Hun setter begge beina ned og tenker. Nå er det nok, jeg skal begynne å leve. Jeg var alltid tilstede, og hørte alltid en stemme som sa det er så vondt og leve, jeg er så glad. Stemmen hører jeg aldri mere. Min storesøster er så sterk, og det har hjulpet flere! Hun ga aldri opp, hun sa istedenfor at nå er det nok! Og nå stråler hun opp. Rosen som visnet har spiret igjen. Jeg er så stolt av storesøster! Hun klarte og reise seg opp igjen og gå videre! Jeg er kjempeglad i deg storesøster!............. .... ...
Camilla Häninger Birkelund, lillesøster

Det henger et bilde på min vegg. Ikke fordi det er så vakkert, eller fordi fargene gir harmoni.
Ikke fordi jeg kjenner dets skaper, eller fordi det har økonomisk verdi. Kun en som har kommet deg nær kan forstå, og se for sitt indre øye. At bildet fra en mørk London natt, det skjuler en hemmelig skatt. Et avtrykk fra en nydelig jente, med et mot jeg før aldri har sett. Med et håp som jeg ikke før kjente, selv når livet ikke var lett. Det du så som et speil i en gåte, er for meg ren poesi. Og et svar på at kjærlighet finnes, tross tristesse og melankoli.


PS : Bak på bildet står det :
"Denne mannen så jeg på gata i London på kalde vinteren.
Han sov sammen med hunden sin. Da jeg kom tilbake hadde han gitt hele teppet sitt til hunden mens han selv skalv av kulde".

..Og om ikke det ble tydelig nok i diktet opplever jeg jo at maleriet er et avtrykk av deg og Tobine!

Du ville jo gjort akkurat det samme med henne, du, lille venn :D
Helene Spilde, venninne.

 

Eg møtte Anne Marie på ein Windirkonsert i Oslo då ho berre var 15.
Ho fanga meg med auga sine, gjennombora meg - men med respekt. Det første som slo meg var at dette var ei jente med lang livserfaring, mykje sjølvironi og omsut for menneske. Det som fascinerte meg var evna hennar til å lese menneske ho møtte og setje seg inn i ulike situasjonar. Men det mest beundringsverdige er pågangsmotet. Denne jenta har møtt meir motgang enn dei aller fleste veit om eller klarar å setje seg inn i, men likevel fortset ho. Eg trur årsaka til det er måten ho har evna til å sjå dei små vene tinga i livet. Og eg trur ikkje eg er han einaste som seier at det er noko ho har lært bort til dei ho møter på vegen.

Stå på vidare!

Roy Karlsen, Tidlegare "flamme" og for alltid ven.

 

jeg traff denne foxxy dama på ssbu i oslo i 1998..... hun var bare 11 år (!!!!!!)og jeg var sweet sixteen og det tok meg laaaaang tid før jeg trodde på at hun var så ung!!! vi fant på mye sprell sammen og dette er en dame jeg aldri har gått lei og dessverre ser for sjelldent men allikevell møter på de rareste steder i de rareste tider! denne dama tar deg med storm å hvis du er så heldig å ha blitt kjent med henne har du ikke lyst å la henne gå og gjør du det er du fukkings dum;) og det sier jeg fordi denne kjerringa har så mye bra å bidra med og så mye å gi av seg selv!!! takk for alt du har lært meg eiram som får eksempel TÅLMODIGHET OG TÅLERANSE!!!!

Linda miss kinky hansen, lekekammerat og tidligere bikkje!!!